About the artworks made of coloured paper:
After finishing my art-education in 1990, I started working with sculpture. The first sculptures were made in clay and ceramics, the latest in cardboard and coloured clothespins. The artworks that I started to develop in 2016 and which I now present in Coloured Paper does not so easily fit into the category of sculpture. So I would like to say something about how they arose and evolved. I wanted to work more directly with colours, and try to aply more abstraction into my work. Based on this vague ideas I started making some two-dimensional images. As a material I chose to use a serie of coloured paper: Mi Teintes from Canson. I had used this earlier when making drawings and sketches for sculptures. Cardboard, glue, knife and ruler I had also used a lot when making my previous works, so the choice felt natrually.
The colours in the Mi Teintes serie are all very nice and natural, and as a whole they apear very harmonious and well tuned. It consists of 50 different colours, but some are taken out of production and then new ones are added, so I had a total of 53 different colours. I wanted to use them all in an equal way, an try to examine each colour set against another, in colour-pairs. I calculated that 53 colours would give 1378 possible pairs. At the same time, I wanted to use many colours within the same image. By useing simple systems based on symmetri I was able to distribute the different colours the same number of time within each individual image. I also tried to achieve as many colour-combinations as possible. I mostly used 12 different colours. It is a clear and manageable number, and is divisible by 2, 3, 4 and 6 and therfore easy to adjust into a symmetrical system. These first things were very laborious, very time consuming and complicated to make, with constructions and calculations. Besides, the vast majority of them were to be considered as unsuccessful. I experimented with different types of glue at the time, and also different types of varnish to provide a protective layer. But the combination of glue and varnish was wrong, and it took a long time before I realised this, and before I understood how to solve it.
Nevertheless, it was a potential for development even in the most unsuccessful works. By sawing them into smaller parts and pusling different pieces together, new and unexpected possibilities would emerge. But the development went very slowly, and the frustration were increasing. I gradually gained a better grasp of the technique, and also a better understanding of what I was really doing. I then started to simplify shapes and colour schemse, and began working on a serie of wall-objects. By working in series and by concentrating on simple shapes and a limited selection of patterns, a natural flow arose in the work process and in the development of new objects. During this period I discovered some patterns that gave a rather striking depth effect. I discovered an interaction between the 2 and 3 dimensional which I found very exciting and interesting. In December 2018 I had my first exhebithion with these new objects. They were quite small, had roughly the same shape and size, but were all in different colours. I had used them all, so the exhibition was called Wall-Objects: 53 colours.
I still use the same coloured paper. Some new patterns have emerged. The wall-objects and panels have no titles, only a serial number. I use bookbinder glue (PVAc) mixed with starch glue. The substrate is MDF pretreated with an acrylic-binder, which I also use on the finished work. This protects the paper without affecting the colour. The paper is 160 g, it contains a lot of cotton: 50-66%, is acid-free and light-resistant. Each new work provides ideas and inspiration for the next one. I rarely work from a theme or concept. The colours I use and the work itself inspire. Also nature: Colours, symmetrical distributions and patterns. The colors themself are also very natural, with a predominance of earth tones, shades of gray and pastels. The objects and panels have a folkloric touch. The geometric abstract patterns that I use with vertical, horizontal and diagonal lines have great similarities with patterns used in weaving blankets and rugs, specially in the Navajo Indian’s rugs, the so-called eyedazzlers with a zigzag pattern.
During this period I have seen, read and been inspired by:
Kandinsky
Piet Mondriaan
Donald Judd: The Multicolored Works
Bauhaus.
Josef Albers: The book To open Eyes and all the paintings Homage to a Square
Johannes Itten and his book The art of color
Matisse: Cut Outs
Blankets and rugs woven by Hopi and Navajo Indians
and traditional Norwegian Åkle blankets and bedspreads.
Om arbeidene laget av farget papir:
Etter avsluttet kunstutdannelse i 1990 startet jeg å jobbe med skulptur. De første skulpturene var i leire og keramikk, de siste var laget av kartong og fargede klesklyper. De arbeidene som jeg startet på i 2016, og som jeg nå lager og viser i Colored Paper passer ikke uten videre inn i kategorien skulptur. Jeg vil derfor si litt om hvordan de oppstod og har utviklet seg. I 2016 bestemte jeg meg for å avslutte rekken av skulpturer med klesklyper, og også de hvite kartong konstruksjonene som jeg hadde holdt på med over lang tid. Jeg ville forsøke å jobbe mer direkte med farger, og jeg ville forsøke å ta i bruk et mer abstrakt formspråk. De første tingene som jeg så startet å lage var todimensjonale bilder. Som material valgte jeg å bruke et farget papir, Mi Teintes produsert av Canson. Dette hadde jeg tidligere brukt i arbeidstegninger til skulpturer. Kartong og lim, kniv og linjal hadde jeg også brukt mye. Det var derfor et naturlig valg. Fargene i serien er veldig fine og naturlige, og de framstår som veldig samstemte. Den består av 50 forskjellige farger. Noen farger blir med tiden tatt ut av produksjon, og nye kommer til, Jeg hadde derfor totalt 53 forskjellige farger som mitt utgangspunkt. Jeg ville bruke alle disse på en likeverdig måte, og jeg ville undersøke hver enkelt farge satt opp mot en annen, som fargepar. 53 farger gir 1378 mulige par. Samtidig ville jeg bruke flere forskjellige farger innenfor et og samme bilde, slik at det skulle framtre som fargerikt. Jeg tok i bruk enkle systemer for å kunne fordele fargene like mange ganger innenfor hvert enkelt bilde, og samtidig oppnå flest mulige farge kombinasjoner. Jeg forsøkte også finne en symmetrisk fordeling. Jeg brukte oftest 12 forskjellige farger som var et oversiktlig og håndterbart antall. Tallet 12 var dessuten delelig med 2, 3, 4 og 6 slik at det lett kunne tilpasses i et symmetrisk system. Disse første tingene var svært møysommelige, veldig tidkrevende og kompliserte å lage, med konstruksjoner og beregninger. Dessuten var de aller fleste av dem mislykket. Jeg eksperimenterte med forskjellige typer lim. Og jeg undersøkte forskjellige typer lakk for å kunne gi et beskyttelseslag. Men kombinasjonen av lim og lakk var feil, og det tok lang tid før jeg forstod hvor problemet lå. Det var allikevel et potensial for utvikling selv i de mest mislykkede arbeidene. Ved å sage dem opp i mindre biter og deretter sette sammen ulike deler, kunne det oppstå nye og uventede muligheter. Men utviklingen gikk svært langsomt. Etter hvert fikk jeg et bedre grep om teknikk, og en bedre forståelse av hva jeg egentlig holdt på med. Jeg begynte da med å forenkle form og fargeoppsett, og startet å jobbe på en lengre serie med veggobjekter. Ved å jobbe i serie og ved å konsentrere meg om enkle former og et begrenset utvalg av mønstre oppstod det en naturlig flyt i arbeidsprosessen, og i utviklingen av arbeidene. Jeg oppdaget noen mønstre som ga en ganske påfallende dybdevirkning, og det oppstod et spill mellom flate og rom som jeg syntes var spennende og interessant.
Denne serien med veggobjekter presenterte jeg offentlig for første gang i desember 2018. Det var små veggobjektet med noenlunde samme form og størrelse, men i forskjellige farger. Jeg hadde brukt alle fargene i papirserien, og kalte derfor utstillingen for Veggobjekter: 53 farger.
Jeg bruker fortsatt det samme fargede papiret. Men noen nye mønster har oppstått, og jeg har startet på en serie med 2- dimensjonale paneler. Arbeidet med de tre dimensjonale vegg-objektene og de panelene pågår vekselvis. Arbeidene har ikke titler, kun et serienummer. Jeg bruker bokbinderslim (PVAc) blandet med stivelseslim. Underlaget er MDF som jeg forbehandler med et akryl bindemiddel. De ferdige arbeidene blir påført det samme akryl bindemiddelet. Dette beskytter papiret uten at fargene påvirkes. Papiret er 160 g, inneholder mye bomull 50-66%, er syrefritt og lysekte. Hvert nytt arbeid gir ideer og inspirasjon til det neste, og jeg jobber sjelden ut i fra tema eller konsept. Fargene jeg bruker og selve arbeidet inspirerer. Også naturen med farger, symmetriske fordelinger og mønstre. Fargene i papir serien har en overvekt av jordfarger, gråtoner og pastell, de er i seg selv naturlige. Arbeidene jeg lager kan sies å ha et folkloristisk preg. De geometrisk abstrakte mønstrene som jeg bruker med vertikale, horisontale og diagonale linjer har store likhetstrekk med mønstre som blir brukt til veving av pledd og tepper. Som i norske åkler, eller som i Navajo indianerens tepper, spesielt de såkalte eyedazzler med sikk-sakk mønster.
Jeg har underveis sett, lest og blitt inspirert av blant annet:
Kandinsky
Piet Mondriaan
Donald Judd: The Multicolored Works
Bauhaus.
Josef Albers: Boken To open Eyes
og maleriene i serien Homage to a Square
Johannes Itten og hans bok Fargelære
Matisse: Cut Outs
Tepper og pledd vevd av Hopi- og Navajo-indianere
og norske tradisjonelle åkler og sengetepper.