Utstilling Hå Gamle Prestegård 2005
Tekst: Trond Borgen
Audhild Dahlstrøm, Veslemøy Sparre Jansen, Frank Åsnes;
Video, maleri, skulptur.
Frank Åsnes har like godt flyttet skulpturverkstedet sitt inn på loftet i den nye låven på Hå.
Der kan du selv prøve deg, under kyndig, kreativ rettledning av kunstneren selv, på søndager i utstillingsperioden.
Så har han da også alltid laget pedagogisk gode skulpturer- for i tillegg til fine kunstneriske kvaliteter rommer Åsnes’ arbeider et annet interessant aspekt: Han vises tydelig hvordan de er laget og oppbygd, og han demonstrerer, fra en utstilling til den neste, hvordan en kunstner kan bruke og utvikle et begrenset sett med former, et skulpturelt vokabular. Slik anskueliggjør han selve skapelses- og arbeidsprosessen i den ferdige skulpturen.
Når han nå innbyr publikum til aktiv deltagelse i skulpturverkstedet, vektlegger han denne prosessen enda sterkere; ja, det er i stor grad selve prosessen han stiller ut.
Utenfor reiser en stor skulptur seg mot horisonten; den har vasens form, men kan også minne om et ansikt eller en skikkelse som stirrer ut over havet. Trekk og inspirasjon fra Åsnes´professor i Düsseldorf, Tony Cragg, kan spores her, som i mange av hans øvrige arbeider. Likevel oppleves de som særegne nettopp for Åsnes, ikke minst på grunn av den måten han aktiviserer rommet rundt skulpturene og deres omgivelser i videre forstand. På et vis står denne uteskulpturen på Hå som et metaforisk seilingsmerke for skipsfarten, og det er interessant å se den i sammenheng med Obrestad fyr på platået lenger der ute.
Denne skulpturen kan på avstand få en til å tenke på et kostbart materiale som bronse, men viser seg å best av helt alminnelige finérskiver plassert oppå hverandre. Enkelt og effektivt.
Inne på loftet tydeliggjør Åsnes et annet aspekt ved samtidskunsten. Dens evne til å fremstå som sakral, selv om ingen religiøs kontekst finnes, ”Skulptur med klesklyper, nr. 3”
er frapperende i sin kombinasjon av det ganske enkle og det utspekulert intrikate, og den har en spesiell virkning her på mørkeloftet, hvor lyset synes å komme innenfra dette underlige objektet og strømme ut i rommet. Som om dette skulle være et religiøst objekt i et kirkerom, et alter eller et relikvarium, kanskje. Der er som om han spør: Når kunsten i dag er tatt ut av en slik form for sammenheng, finnes der da likevel en rest av åndelighet?…………