Frank Åsnes og Yvette Lardinois

Skulptur, tegning, collage og keramiske objekter

Både Frank Åsnes og Yvette Lardinois har bakgrunn fra kunstakademiet i Den Bosch i Nederland, og denne mønstringen er et resultat av deres periodevise verkstedsfellesskap og samarbeid siden 2010. Dette er også en utstilling der de kunstneriske ideene vil utvikle seg underveis. Fra starten av i Sandnes våren 2013 og til slutten av vandringen på Bryne vinteren 2014 vil nemlig utstillingen ha endret karakter. Selv om det vil være en gjennomgående kjerne i utstillingen vil romforflytningene medføre at nye kunstverk tilføres og andre tas ut, avhengig av hvordan verkene kommuniserer med de ulike omgivelsene. Kunstverkene vil således relatere seg, ikke bare til rommene, men også til hverandre og publikum, på stadig nye måter. Dette nære samspillet med de fysiske omgivelsene gir Åsnes og Lardinois’ utstilling en dynamisk, prosessuell og installasjonsaktig karakter.

Åsnes har i en årrekke arbeidet med material- og konstruksjonsmessige utforskninger. I denne utstillingen ligger hovedtyngden på materialet hvit kartong. Dette i utgangspunktet enkle materialet får hos Åsnes kunstnerisk egenverdi utover modellstadiet og oppnår en permanent karakter, og særlig gjelder det de sprøytelakkerte objektene. Med en ingeniørs blikk for konstruksjon og nøyaktighet, og gjennom lag på lag med skiver av oppmålt og utskåret papp, bygger og stabler Åsnes formsikre skulpturer der hver bit er like viktig. Geometrisk formfullendte er de alle, snurrebass- og kuleformen med sine assosiasjoner til bevegelse, stjerneformen og den åpne trakten med sitt indre av luft. Her finnes også krukkelignende objekt, en av dem med utskytende topp i form av en organisk, barokkformet vekst eller stilisert flamme. Åsnes er opptatt av avstandens innvirkning på betrakterens perseptuelle oppfatning av kunstverkene; på lang avstand ses arkitektoniske skjeletter med klare silhuettvirkninger, på nært hold spor etter tall og blyant.

Som todimensjonale pendanter til de hvite skulpturene og i koloristisk kontrast til disse, viser Åsnes røde tape-tegninger klistret direkte på veggen. Her ses bl. a vaseformen som også kan minne om et ansikt. I tillegg anskueliggjør kunstneren sine kunstneriske virkemidler for publikum i form av 1:1 arbeidstegninger festet til veggen på samme måte som i verkstedet, med vanlig tape. Flate, påført vinkler og mål og omgitt av syltynne omriss, fremstår disse tegningene med en særegen, stringent skjønnhet.

Nederlandske Lardinois viser collager og keramiske objekter. Noen av disse, opp mot75 cm i diameter, dreies av Åsnes før de viderebehandles av Lardinois. Hun eksperimenterer mye med kombinasjonen begitning og glasur; hun maler, sliper, maler over, glaserer og brenner objektene flere ganger for å oppnå et ønsket uttrykk. Ved å benytte baksiden som sitt maleriske lerret fratar hun dessuten fatene deres bruksaspekt. Med utgangspunkt i sirkelformen bygges dekoren opp omkring horisontlinjer som skiller over og under i to like deler. Objektene kan derfor vises på to måter, opp eller ned, og uttrykket skifter således fra himmel til vannspeil. Lardinois’ abstraherte landskap står i en nederlandsk, modernistisk tradisjon som går tilbake til Mondrians forenklede naturinntrykk. Komposisjonelt og koloristisk er kunstneren også sterkt inspirert av hjemlandets horisontale kystomgivelser med den høye himmelen og de karakteristiske tulipanåkrene, men òg Norges flate kystlinjer som Jæren, kan gjenfinnes i Lardinois’ verk.

Også i collagene finnes tangeringspunkt mellom de to kunstnerne. Inspirert av Åsnes arbeider med farget papir begynte Lardinois også å skape i papir, i utgangspunktet tenkt som studier til keramikken, men senere utviklet til selvstendige bilder. Minimalisert i et vokabular av streker og sirkler anes også her landskapsformer. Mens de keramiske fargepigmentene har dybde, glød, gjennomskinnelighet og blankhet, innehar collagene en mattere overflate, og representer slik sett en langt mer forutsigbar skapelsesprosess enn det som er tilfelle med keramikken. Dette uforutsigbare elementet, den intuitive og direkte arbeidsmåten med rom for improvisasjon underveis, skiller da også Lardinois’ fra Åsnes byggende, konstruktive tilnærming og nøye planlagte arbeidsprosess – en interessant kontrast utstillingen visualiserer.

Hildegunn Guddal Svensson

2013